Hva er gråtekurer og er det skadelig for barnet?

Såkalte gråtekurer er både elsket og hatet og har vært et heftig diskutert emne blant både eksperter og lekfolk. Vi i Foreldresiden synes det har vært vanskelig å navigere i den polariserte informasjonen som ligger på nett. Vi har derfor forsøkt å samle det vi kunne finne i én oversiktlig artikkel. Her har vi tatt med forskningen på emnet, hva ulike søvn-myndigheter anbefaler og hva søvneksperter og andre engasjerte mener.

         Kort fortalt viser den lille forskningen som er at gråtekurer er effektive, og at de ikke har noen negative effekter på barnets mentale helse. Slike kurer (lik Ferber-metoden) anbefales av både American Academy of Sleep Medicine og Nasjonal kompetansetjeneste for Søvnsykdommer, dersom barnet har et søvnproblem. Søvneksperter som Karin Naphaug (Sove-karin), Bjørn Bjorvatn, Ståle Pallesen og Kåre Olafsen anbefaler også slike metoder (ved søvnproblemer hos barnet), mens sykepleier Helen Hansen, ammehjelper Kristine Hardeberg og barnevernspedagog Nina Ulstein samt Caroline Lorentzen som driver nettstedet sovehjelp.no er svært kritiske til slike metoder, og mener det er skadelig for barnet. Mange foreldre opplever det å la barnet gråte som svært kontraintuitivt, og at det føles feil. Uavhengig av hva forskning eller eksperter sier er det viktigste at du gjør det som føles rett for deg overfor barnet ditt, enten det er å la barnet gråte litt, mye eller ikke gråte i det hele tatt. Vi i Foreldresiden verken anbefaler eller fraråder bruken av slike «gråte-kurer». Vi ønsker at du som forelder skal, ved hjelp av denne artikkelen, finne den informasjonen du behøver for å kunne avgjøre hva som er riktig for dere som familie.

         Det som er interessant og verdt å merke seg når du leser denne artikkelen er at det ikke alltid er spesifisert hverken hvilken alder barnet bør ha eller hvor stort søvnproblemet skal være før man gjennomfører en slik metode. Vi i Foreldresiden observerer at noen av kritikerene er kritiske til bruken av slike metoder på spedbarn, men ekspertene anbefaler heller ikke at det brukes på barn under 6 måneder. De som anbefaler metodene er også tydelige på at et søvnproblem må foreligge hos barnet.

Hva er «gråtekurer»?

Du har sikkert hørt ordet gråtekurer bli brukt når det er snakk om å få barn til å sove. Ordet «gråtekur» («Cry it out» (CIO) eller «controlled crying» på engelsk) er en samlebetegnelse for mange ulike metoder, som involverer å la babyen gråte, for å lære den å sovne av seg selv. Den mest kjente «gråtekuren» er Ferber-metoden, men det finnes også flere andre, for eksempel Weissbluth-metoden, Murkoff-metoden, Ezzo og Bucknam-metoden, Hogg and Blau-metoden og Giordano og Abirdin-metoden. Alle involverer en eller annen form for «graduated extinction» (å la barnet gråte en stund før du går inn og trøster) eller «full extinction» (å la barnet gråte alene så lenge det tar helt til det sovner av seg selv). «Graduated extinction» er det vanligste, og også sett på som den mest skånsomme metoden, både for foreldre og barn. Ferber-metoden er en form for «graduated extinction» og går ut på at du skal legge barnet i sengen mens det fremdeles er våkent og la det gråte i 5 minutter første gang før du går inn for å trøste. Etter det skal du øke tiden du venter før du går inn igjen. F.eks vente 5 minutter første gangen, 10 minutter andre gangen og 15 minutter tredje gangen. Dette skal man gjøre hver kveld helt til barnet lærer seg å sovne av seg selv uten foreldrenes hjelp.

‍

Foreldresiden verken anbefaler eller fraråder å bruke gråtekurer. Denne artikkelen er ment som en oppsummering av studier og ekspertuttalelser om emnet, slik at du som forelder kan ha et bedre grunnlag for å vurdere hva som er rett for deg og ditt barn.

Hva sier forskningen? 

Her har vi inkludert studier som har sett på effektene av gråtekurer på barns mentale helse. Vi har ikke inkludert studier som kun har sett på om gråtekurer er effektive eller ikke, uten å inkludere eventuelle skader eller fordeler på barnas mentale helse. Merk at vi har inkludert de studiene vi har funnet, som ikke var særlig mange, men det kan finnes flere studier på emnet som vi ikke har klart å finne.

«Parental use of ´cry it out´ in infants: no adverse effects on attachment and behavioral development at 18 months” av Bilgin og Wolke, Journal of Child Phycology and Phyciatry, 2020  

Denne studien ble gjort på 178 barn og deres foreldre som brukte «Cry it out»-metoden på barna (at man lar barnet gråte til det slutter av seg selv). Forskerne konkluderte med at å la barnet gråte seg ferdig ofte eller av og til i løpet av de første 6 månedene ikke var assosiert med negative effekter på verken utvikling eller tilknytning når barnet var 18 måneder.

Det er verdt å merke seg at denne studien kun konkluderer med effekter av å la barnet gråte ferdig de første 6 månedene, og ser ikke på effekter hos eldre barn. Studien har heller ikke fulgt barna i studien lengre enn til 18 måneder.

‍

 “Behavioral Interventions for Infant Sleep Problems: A Randomized Controlled Trial” av Gradisar et al. Peadiatrics, 2016.

Denne studien ble gjort på 43 barn fra 6 til 16 måneder som slet med å sove. Barna ble randomisert til enten «graduated extinction» (foreldrene skulle forlate rommet innen ett minutt etter at de hadde lagt barnet. Om barnet begynte å gråte skulle de vente lengre og lengre for hver dag før de gikk inn igjen for å trøste. Denne metoden er ofte referert til som Ferber-metoden), «bedtime fading» (en mer skånsom metode der foreldrene tar utgangspunkt i det tidspunktet barnet ser ut til å sovne naturlig og setter det som en midlertidig sengetid, og gradvis flytter sengetiden 15 minutter tidligere til man når sengetiden man ønsker) eller en kontroll-gruppe som ikke skulle gjøre noen form for søvntrening.

Studien fant en signifikant reduksjon i tiden det tok før barnet sovnet og antall oppvåkninger ved både  «graduated extinction» og «bedtime fading». Tre måneder etter studiestart fant forskerne at barna som fikk «graduated extinction» sovnet ca. 15 minutter raskere enn kontrollgruppen, mens barna som fikk «bedtime fading» sovnet 12 minutter raskere enn kontrollgruppen. Kortisol (stresshormon) fra barnas spyttprøver viste liten til moderat nedgang i gruppen «graduated extinction» og «bedtime fading» ved sengetid sammenlignet med kontrollgruppen. Ved 12 måneders oppfølging ble det ikke funnet signifikante forskjeller i følelsesmessige og atferdsproblemer hos barna. Studien konkluderte med at både «graduated extinction» og «bedtime fading» bidro med signifikante fordeler i forbindelse med søvn sammenlignet med kontrollgruppen, samtidig som de ikke bidro til noen negative stressresponser eller langvarige effekter på foreldre-barn tilknytning eller barns følelser og oppførsel.

‍

«A randomized controlled trial of an intervention for infants’ behavioral sleep problems» Hall et al. BMC Pediatrics, 2015

Dette var også en randomisert kontrollert studie som så på effektene av søvntrening (type Ferber-metoden). Studien inkluderte 235 familier med barn på 6-8 måneder, som ble randomisert til enten søvntrening-gruppen eller kontroll-gruppen. Utfallene ble målt ved starten av studien og ved 6 uker etter intervensjonen. Studien konkluderte med at søvntrening forbedret barnets rapportere søvnproblemer sammenlignet med kontrollgruppen.

“Den Australske studien” (Hiscock 2007, Hiscock 2008 og Price 2012)

Dette var en randomisert kontrollert studie (som er en høyt ansett form for studie) som resulterte i 3 ulike publikasjoner. Denne studien skulle undersøke langsiktige effekter av søvntrening på barn, og om søvntrening forbedret barnas søvn. Studien inkluderte 328 mødre og deres barn med rapporterte søvnproblemer ved ca. 7 måneder. Mødrene ble randomisert til å enten gjennomføre søvntrening (her fikk de valget mellom «controlled crying», lik ferber-metoden, eller «camping out» som var å sitte med barnet til barnet sovnet og gradvis redusere foreldrenes tilstedeværelse over 3 uker) eller å fortsette som før. Resultater på barnets mentale helse, søvn, psykososiale funksjon, stress-regulering, foreldre-barn forhold og foreldrenes mentale helse ble hentet inn ved 10 måneder, 2 år og 5 år og resulterte i følgende 3 publikasjoner:

• ‍“Improving infant sleep and maternal mental health: a cluster randomised trial” Hiscock et al. 2007. Studien fant at det ved 10 måneder var en statistisk signifikant reduksjon i rapporterte søvnproblemer hos barna i intervensjonsgruppen (gruppen som hadde fått søvntrening), og at det var færre søvnproblemer hos barna i intervensjonsgruppen sammenlignet med kontrollgruppen. Det ble også rapportert bedre mental helse hos barna ved 10 måneder i intervensjonsgruppen.‍
• “Long-term mother and child mental health effects of a population-based infant sleep intervention: cluster-randomized, controlled trial” Hiscock et al, Pediatrics, 2008: Ved 2 år fant de ingen forskjeller på barnets mentale helse i de to gruppene. 27,3% av barna i intervensjonsgruppen vs. 32,6% av barna i kontroll-gruppen hadde et søvnproblem. Forskerene konkluderte med at det ikke fantes noe bevis for langsiktige negative effekter av søvntrening på barns mentale helse.‍
• «Five-year follow-up of harms and benefits of behavioral infant sleep intervention: randomized trial” Price, Wake, Ukoumunne and Hiscock. Pediatrics, 2012.: Studien fant ingen forskjeller mellom familiene som hadde gitt søvntrening og familiene som ikke hadde gitt søvntrening på noen av de 20 endepunktene. Forskerne konkluderte med at søvntrening ikke har noen langsiktige effekter, hverken positive eller negative, og at foreldre trygt kan bruke disse teknikkene for å redusere den kortsiktige byrden ved søvnproblemer hos barn.

‍

Hva sier ulike myndigheter?

Anbefalinger fra American Academy of Sleep Medicine

American Academy of Sleep Medicine (AASM) er verdens største søvnforening, de har laget en praktisk anbefaling for behandling av søvnproblemer og nattlige oppvåkninger hos barn. Anbefalingen gjelder for barn fra 0-4 år og 11 måneder, og ikke for barn med kjente utviklingshemminger, sykdommer eller psykiatriske sykdommer. AASM anbefaler blant annet bruken av både «full extinction» og «graduated extinction» (typ Ferber-metoden) som effektive metoder for å behandle søvnproblemer hos barn. Anbefalingen nevner ingen ting om eventuelle skadevirkninger av disse metodene.

Du kan lese hele anbefalingen her.

Anbefalinger fra Nasjonal Kompetansetjeneste for søvnsykdommer

Nasjonal Kometansetjeneste for søvnsykdommer definerer først ulike søvnproblemer;

Vansker med å opprettholde søvn foreligger dersom:

• Barn 1-2 år gamle har mer enn 2 oppvåkninger (som signaliseres til foreldre) per natt
• Barn 2 år eller eldre har mer enn 1 oppvåkning (som signaliseres til foreldre) per natt, minst 2-4 netter per uke (mild) eller 5-7 netter per uke (alvorlig)

Innsovningsvansker defineres som:

• Barn 1-2 år gamle har innsovningstid som overstiger 30 minutter
• Barn 2 år og eldre har innsovningstid på mer enn 20 minutter minst 2-4 netter per uke (mild) eller 5-7 netter per uke (alvorlig)

Nasjonalt kompetansesenter for søvnsykdommer skriver at «Søvnløshet er relativt vanlig hos barn. Når problemene blir så omfattende at barnet ser ut til å lide under det, for eksempel ved at dagtidsfungeringen svekkes eller når barnets søvnløshet svekker foreldrenes søvn slik at deres omsorgsevne reduseres er det aktuelt å ta i bruk systematiske behandlingsmetoder. Ubehandlet søvnløshet hos barn blir dessuten ofte kronisk, og kan svekke skolefungering, mental utvikling og kan lede til atferdsvansker.»

Videre anbefaler de dagslys, gode leggerutiner, innarbeide faste legge- og ståopptider og flere andre gode tips og råd før man eventuelt prøver ekstinksjon (du kan lese hele anbefalingen fra Nasjonalt Kompetansesenter for søvnsykdommer her). Her anbefaler de gradvis ekstinksjon (Ferber-metoden), og skriver videre «Metoden ser ut til å bedre både søvnen og den psykiske helsen hos barna, og reduserer også depresjon hos mor. Det har også vært gjort langtidsundersøkelser av denne metoden som viser ingen negativ effekt på barnets helse eller på barn-foreldre tilknytningen. En kritikk mot ekstinksjonsmetodene er at de bidrar til et forhøyet stressnivå hos barna. Dette er tilbakevist (i tidsskriftet Pediatrics) der det ble vist at gradvis ekstinksjon ikke gav forhøyet stress hos barnet (målt ved stresshormonet kortisol) og heller ikke negativt påvirket tilknytningen.». De anbefaler ikke at man bruker ekstinksjons-metoder på barn under 6 måneder eller barn som er syke. De kommer også med flere andre forslag til metoder for å bedre barnas nattesøvn. Foreldresiden anbefaler at du leser artikkelen om du er interessert.

‍

Hva sier ekspertene?

Kåre S. Olafsen (Forsker ved Regionsenter for Barn og unges psykiske helse (RBUP))

Forsker ved Regionsenter for Barn og unges psykiske helse (RBUP) Kåre S. Olafsen sier i en artikkel på Forskning.no at «Nyfødte har et begrenset signalregister, og det er veldig viktig å kunne signalisere fare og ubehag for overlevelse. Det er derfor gråt får en viktig funksjon tidlig. Men det er også elementer av læring her. Ved å knytte gråt til ulike miljøfaktorer, har foreldrene mulighet til å lære barn selvregulering. Det betyr at barna skal selv kunne kontrollere når de skal sovne. Dette kalles assosiasjonslæring og er prinsippet bak såkalte gråtekurer eller det å gråte seg ferdig. Spedbarn er avanserte vesener, selv om de er bitte små. De skjønner fort at når mor eller far responderer på gråt umiddelbart, vil mor eller far alltid gjøre det. Da forbinder de gråt med foreldrene, og det blir en forventning om at de kommer. Poenget med gråtekurer er å svekke den forbindelsen». Olafsen sier også: «Det ikke snakk om å la barnet ligge å gråte lenge av gangen eller overlate det helt til seg selv. Poenget er bare å ikke respondere så raskt, alltid.» Olafsen refererer blant annet til studien fra 2016 av Gradisar et al. nevnt i begynnelsen av denne artikkelen og mener at den er solid.

Ståle Pallesen, søvnforsker og professor ved Universitetet i Bergen (og en av forskerne bak de nasjonale søvnrådene fra Nasjonalt kompetansesenter for søvnsykdommer)

Søvnforsker og professor ved Universitetet i Bergen, Ståle Pallesen, sier i en artikkel på Forskning.no  at han ikke kjenner til studier som støtter at gråtekurer er skadelige for barnet: «Den forskningen som til nå finnes, viser at metoden ikke er skadelig.» Pallesen viser også til studien fra 2016 av Gradisar et al. som vi har nevnt i begynnelsen av denne artikkelen, og mener også at den er solid.

Ståle Pallesen sier videre i en artikkel i Aftenposten om gråtekurer: «...den er blitt brukt i mange land, på tusener av barn over mange år. Ingen har så langt kunnet dokumentere skadelige effekter. Da blir spørsmålet: Hva skal vi anbefale, når vi vet at ubehandlet søvnløshet hos barn kan føre til framtidige søvnforstyrrelser, svekket kognitiv utvikling og hyperaktiv adferd? Vi tenker på barna, selv om kritikerne våre påstår det motsatte. Metodene vi anbefaler er vitenskapelig dokumenterte.  Det finnes ingen dokumentasjon på at metoden kan skade barnet emosjonelt. Forskning på en mildere variant av gråtekuren tyder på at barna faktisk får det bedre emosjonelt etter behandlingen, også på lang sikt». Han sier også i artikkelen at metoden anbefales av American Academy of Sleep Medicine, verdens største søvnforening (du kan lese anbefalingene fra American academy of Sleep Medicine her). Pallesen spesifiserer avslutningsvis: «Rådet gjelder for søvnproblemer hos små barn. For babyer under seks måneder, anbefaler vi ikke disse metodene»

‍

Helen Lyng Hansen, Sykepleier og forfatter av boken «Ditt barns utvikling»

Sykepleier og forfatter av boken «Dit barns utvikling», Helen Lyng Hansen, mener ifølge en artikkel på nhi.no at barn kan ta skade av å gråte over lengre tid og av at voksne ikke reagerer på gråten. Hun sier til NHI.no; «Når barn gråter, skal det trøstes og få hjelp til å finne roen. Et barn som gråter lenge, får en økning av stresshormoner i kroppen. Det puster fortere, hjertet slår fortere, blodtrykket stiger og barnet svetter. Stress fører sjelden noe godt med seg, og slett ikke i forbindelse med søvn. Det å gå til sengs skal ikke oppleves som noe ubehagelig, men derimot forbindes med noe trygt og godt»

Bjørn Bjorvatn, søvnforsker og lege

I en vg-artikkel sier søvnforsker og lege Bjørn Bjorvatn om studien fra 2016 nevnt tidligere i artikkelen «Det er flott at det kommer en solid studie som viser at barn ikke tar skade av å gråte seg i søvn. Her har det vært sterke meninger i flere år. Studien er publisert i Pediatrics, et høyt-rangert tidsskrift, og av forskere med høy kompetanse». Han understreker imidlertid at slik behandling ikke er aktuell før barnet er minst seks måneder og ellers friskt, og kun relevant i tilfeller der foreldrene er utslitte etter gjentatte netter med gråt og dårlig søvn. «Hele poenget med en slik tilnærming er ikke at barnet skal gråte og gråte, men at barnet etter behandling skal gråte mindre. Behandlingen medfører imidlertid økt gråt de første dagene. Effekten er svært god hos de aller fleste barn, og det er flott at en studie nå viser at det ikke er tegn til økning i stresshormoner hos barna.»

Karin Naphaug, helsesykepleier, helsesøster, barnesykepleier og søvnterapeut, forfatter av boken «Sov godt»

Karin Naphaug (også kjent som «Sove-karin») sier i en VG-artikkel: «Det er ikke farlig å gjennomføre slik søvntrening, men hvis foreldrene er usikre og utrygge merker barnet det med en gang. Det er viktig at foreldrene velger et opplegg de vet at de kan klare å gjennomføre og føle seg trygge på. Jeg sier ikke at man skal la småbarn ligge alene og gråte over tid, det skal man selvfølgelig ikke, men de må få lov til å reagere på en endring» og tipser om å være trygge og tydelige i foreldrerollen, og heller sette seg på en stol ved siden av barnet og holde det i hånden, eller gå ut og inn av rommet, i stedet for å løfte opp barnet hver gang det gråter (så lenge du vet at barnet ikke er sykt). Hun sier også: «Selvsagt skal man ta barnet opp for å trøste det og roe det ned dersom gråtingen eskalerer eller vedvarer, men legg det helst ned igjen i våken tilstand slik at barnet lærer seg å finne søvnen selv. Det er ikke skadelig å la barnet gråte seg i søvn, - det er kortvarig, og en grensesettingsmetode. Du kan gå inn på rommet så ofte du vil, men på et eller annet tidspunkt må du gi litt mindre service, ellers kommer du deg ikke gjennom det. Mange foreldre synes dette er vanskelig å gjennomføre, da må man velge andre metoder. Jeg anbefaler selvfølgelig ikke at du skal la barnet ligge og gråte alene over lengre tid, men det er ikke slik at de blir skadet psykisk av å gråte litt så lenge mamma eller pappa er i nærheten. Barn liker rutiner og struktur, og forutsigbarhet gir barnet trygghet. Derfor er det viktig at foreldrene følger et opplegg som de vet at de klarer å gjennomføre.» Karin sier også i en artikkel på klikk.no at Ferber-metoden har fått ufortjent mye kritikk; «Richard Ferber er en internasjonalt anerkjent barnenevrolog. Jeg besøkte tre søvnsentre i Australia for noen år siden, og alle hadde vært i Boston og lært av ham»

Kristine Grav Hardeberg, Firebarnsmor, ammehjelper

Kristine, som er firebarnsmor og ammehjelper, skriver i sitt eget leserinnlegg i Dagbladet blant annet at «..det frustrerer meg at det stadig hevdes at spedbarn har et søvnproblem når de ikke kan sovne alene (...) Ferber- metoden burde forlengst være avvist som noe fundamentalt feil. Å fortelle nybakte foreldre at de skal sitte med hendene i fanget mens barnet gråter alene på soverommet, det er for meg ubegripelig. Begrepet søvnproblem blir etter min mening brukt riv ruskende galt. Det er ikke et problem når babyen på 6 månder ikke kan sovne alene. Heller ikke når hun trenger melk eller trøst om natten. Det er helt normalt. For et spedbarn er det naturlig å sove nært mamma eller pappa, og det er nødvendig å få melk om natten i mange måneder. (...) De registrerer at barnet, etter noen dager (eller uker...) ikke lenger gråter om kvelden, men er blikk stille hele kvelden og natten. Ja, hvorfor slutter de som regel å gråte? Rett og slett fordi de gir opp. Fordi de forstår, uten å kunne forstå, at det ikke nytter å påkalle hjelp. De resignerer. Og her ligger det som britiske forskere beskriver som farlig. En omfattende studie fra 2004, av nevrolog Dr. DeBellis og sju andre kolleger, kan fortelle om hvordan store mengder kortisol skylles gjennom hjernen når barnet gråter lenge uten trøst. Dette hemmer utviklingen av deler av barnets hjerne. DeBellis kaller det rett og slett en hjerneskade som går på større tilbøyelighet til aggresjon, angst og depresjon i voksen alder (...) Et vanlig argument er at når barnet er mett og bleien tørr, er det ingen grunn til å løfte det opp. Dette er å forenkle noe voldsomt, samt degradere barnet til en maskin. Det er et hav av mulige grunner til at hun gråter. Alt fra kløe, at noe av tøyet kjennes ubehagelig, at hun med ett ble litt tørst, fikk litt luft i magen eller rett og slett er redd og føler seg alene i mørket. Spedbarns ønsker og behov er en og samme ting. De prøver ikke å teste oss som foreldre, de er ikke «utholdende» med skriking for å få foreldre til å gi etter». Vi i Foreldresiden har ikke klart å finne studien av DeBellis som Kristine refererer til.

Barnevernspedagog Nina Stanghov Ulstein, LykkeligBarndom

Barnevernspedagog Nina Stanghov Ulstein skriver i et blogginnlegg på babyverden.no «Slik jeg ser det går det ikke an å gi en baby for mye av verken omsorg, trygghet eller kjærlighet. I kulturer der mor er sammen med barnet sitt hele tiden høres knapt nok barnegråt. Babyen er sammen med mor om dagen og sover sammen med mor om natten. Forskning viser at babyer som ligger inntil mor, gråter mye mindre enn babyer som ligger alene. Noen fagfolk går videre og sier at det eneste babyen ber om er å aldri være alene. Når babyen gråter er det alltid et utrykk for noe og det synes jeg at vi skal respektere. Det å ignorere eller forlate et barn som gråter synes jeg rett og slett er et tillitsbrudd mot barnet.»

‍

Caroline Lorentzen, driver sovehjelp.no

Caroline Lorentzen, som driver nettstedet sovehjelp.no, sier til klikk.no at hun er veldig kritisk til Ferber-metoden; «Jeg kan ikke forstå at et barn som ligger og gråter fortvilet, lærer noe som helst»

‍

Noen siste ord...

Vi kan konkludere med at diskusjonen om gråtekurer er et svært betent tema med mange ulike meninger. Det er ikke gjort mye forskning på temaet, men ekspertene mener at forskningen som foreligger er god. Det alle ser ut til å være enige om er at for å skulle bruke en gråtekur må først et søvnproblem foreligge hos barnet. Man skal heller ikke gjennomføre gråtekurer på barn under 6 måneder.

‍

Produkter som kan hjelpe barnet med å finne roen uten bruk av gråt

(Innlegget inneholder reklame gjennom annonselenker til Babyshop, Mimmis og Jollyroom)

‍

Hadde det å få barn til å finne roen vært enkelt, hadde det ikke fantes gråtekurer! Men gråtekurer er ikke eneste løsning, og det finnes mange andre både metoder og ting som kan være til hjelp. Her har vi samlet noen produkter som kan være til hjelp for barn som har vanskelig med å finne roen selv eller våkner mye i løpet av natten.